"Gi de døde stemmerett"

En kamerat av meg tenkte for litt siden høyt om at gamle folk burde miste stemmeretten, kanskje når de gikk av med pensjon. Han er selvfølgelig en ung mann, men jeg kan forstå logikken hans: Gamle folk kan ha vanskelig for å skjønne en komplisert verden som vår, de vokste opp i en annen og enklere tid. Og det er klart, når hjerneslag og Alzheimer's setter inn, så du knapt kan kle deg selv, da er du ikke så veldig kompetent til å avgjøre nasjonens framtid.

Men sett fra en annen synsvinkel, kanhende vi burde gi de døde stemmerett i stedet! Ja, jeg vet at det er upraktisk, men mange av dem var jo medlemmer av et politisk parti eller en organisasjon med noen politiske standpunkt, så som et kirkesamfunn, fagforbund eller bondesamvirket. Så vi kunne regne ut deres sannsynlige stemmegivning ut fra dette.

Men bortsett fra det praktiske, la meg forklare ideologien bak dette tankeeksperimentet. Jeg har selv vært i arbeid i litt over 30 år nå, men det står ikke til å nekte at jeg fortsatt høster fruktene av de som gikk foran meg. Veien gjennom dalen her ble bygget da jeg bare var en skolegutt, huset jeg bor i er trolig over 150 år gammelt. Hvis du finner et gammelt kart, kan du se at de fleste veiene her i landet var bygget allerede for 30 år siden, og siden har vi stort sett bare vedlikeholdt dem (og noen ganger dårlig), bortsett fra noen veistubber inn til de største byene. En stor del av boligmassen er også bygget i tiden fra Gerhardsen til Bratteli.

Men hvorfor stoppe der? Hva med vårt tankegods? Google kan stolt fortelle at det produseres mer informasjon på noen timer nå enn på tiår før, men hva slags informasjon? Selv når vi ser bort fra spam, så er det meste av dagens informasjon detaljer, det store bildet ble malt for lenge siden. Våre forfedre hadde ikke Internet-tilkoblet termometer i fryseboksen, men de hadde allerede oppfunnet fryseboksen og funnet fram til omtrent hvor kaldt det måtte være der for at maten skulle holde seg. De hadde ikke teleskop som kunne se planeter i andre solsystemer, men de utforsket vår planet og tok til og med en tur til månen da jeg var 11. Men la oss gå lenger tilbake. Hvem skapte språket vårt, de ordene vi kler våre tanker i? Hvem oppdaget lovene for universet og for det menneskelige sinn? Gravitasjonen er den samme i dag, og de som gir uten å vente noe igjen er fortsatt salige.

Vi lever i en verden som er bygget på andres arbeide, både deres kropp og deres tanke. Er det da så urimelig at de skulle ha noe å si om hvordan vi forvalter denne arven?

I praksis er det selvsagt umulig å innføre stemmerett for de døde, og da som nå var det nok mange som manglet lange linjer i sitt liv. Men kanhende vi skulle ta oss tid, før vi fatter viktige beslutninger, til å lese en gammel bok. Eller i det minste sette oss ned og tenke over hva vi har arvet, og hva vi vil at framtidige generasjoner skal arve fra oss.