Med staten i ektesenga

Fra tid til annen har vi også her i det kalde nord revisjon av ekteskapsloven.  Dette er jo ellers noe som man i USA lever og kanskje av og til dør for, men det er også her til lands tildels høye bølger fra tid til annen.

Mitt forslag er alltid det samme:  Staten ut av ektesenga.   Hvorfor ikke simpelthen behandle alle likt, uansett om de er gifte, ugifte, mangegifte, samboende, særboende, eller her-og-der-boende?

For eksempel er skattereglene lite grann forskjellig alt etter om du er gift eller ugift.  Noen ganger betaler de gifte mindre skatt, noen ganger mer.  Og så skal man selvfølgelig dyneløfte for å finne ut hvem som lever som om de var gift uten at de faktisk er det.  Nå, hvis det var et eller annet tungtveiende samfunnshensyn, så kunne det vel forstås.  Men det ser ut til å være ganske tilfeldig, slik at den samme familien noen ganger betaler for sitt ekteskap og andre ganger får penger for det samme, simpelthen ved å leve et helt normalt liv.  Det er jo fint at man sysselsetter folk i skatteetaten, det er mange bra folk der.  Men hadde det ikke vært enklere å behandle folk likt?  Og kanskje mer rettferdig også.  Så kunne folk gifte seg med så mange de ville uten at det kom på skatteseddelen - deres eller vår.

Det er selvfølgelig mange andre sider enn skatt og trygd her.  Arv, for eksempel.  Og deling av eiendeler ved samlivsbrudd.  Her er det andre regler for de som er gift enn for søsken som lever sammen, for eksempel.  Og det er ikke noe galt i det. Hvis folk vil ha det slik, så kan de jo sette opp kontrakter.  Det er det allerede mange som gjør.  Staten kan eventuelt legge til rette for å gjøre det enkelt å inngå slike standard-kontrakter, ved å tilby en statlig informasjonstjeneste slik at man slipper å hoste opp tusener for advokathjelp hvis man har en helt vanlig familiesituasjon. Det vil da være opp til den enkelte å velge om man skal bruke en slik standardkontrakt, og de fleste vil vel det.  Men det bør være frivillig.

I gammel tid trodde man at ekteskapet var hellig, og det er det jo fortsatt for mange.  Men dengang hadde alle den samme religion, mer eller mindre.  I dag har vi kommet dit at folk går til valg og bestemmer hva som skal være ekteskap eller ikke ekteskap for andre mennesker. Det blir jo helt feil.  Det må være opp til det enkelte ektepar - eller triangel eller hva det nå blir - så lenge de ikke forventer å få betalt for det.

Nynorsk som IQ-test

Jeg mener det bokstavelig når jeg sier at jeg skriver på bokmål for at de enfoldige skal forstå det. Det betyr selvsagt ikke at man MÅ være enfoldig for å lese bokmål. Hvem som helst her i landet kan vel det. Men bare 15% eller så har hatt en grundig opplæring i nynorsk, og det er lenge siden for de fleste. Hvis du er språklig begavet, kan du lett forstå nynorsk likevel, eller svensk eller dansk for den del. Har du klisterhjerne kan du huske ord du har plukket opp for mange år siden, og har du talent for språk kan du ofte gjette et ord ut fra sammenhengen. Så ved å skrive på nynorsk kunne jeg sile ut de fleste som ikke er så smarte eller velutdannet.

Det er ironisk at nynorsk nå er blitt et språk for åndseliten. I gammel tid var det de høyt utdannede som brukte danske lånord, og denne blandingen av dansk og norsk ble siden til bokmålet. Men mye har forandret seg. Bokmålet er blitt mer norsk, og flere mennesker bor i byene. Uansett, rollene har endret seg. Det kan godt hende, som noen målfolk hevder, at nynorsk vil overleve lenger enn bokmål i kampen mot engelsken. Men i så fall overlever det som et språk for kunstnere, professorer og poeter.

Selv skriver jeg allerede for det meste på engelsk, men på nynorsk til slekta. Men når jeg nå vil prøve å dele mine tanker med de av mine landsmenn som har tid til slikt, vil jeg bruke fellesnevneren i norsk kultur i dag.

Jeg jobbet inntil nylig på en arbeidsplass med omtrent hundre ansatte. Når vi fikk et brev som måtte besvares på korrekt nynorsk, kom de til meg med det. Jeg har gledet en og annen norsklærer med mitt fagre mål på den måten, men nå er tiden inne for å skrive så de 99 andre kan forstå det.

Hvorfor "Møllspiste meninger"?

Navnet er egentlig et ordspill: Jeg bor på Møll, litt nord for Mandal, i et lite hus fra forgangne slekter, mellom dyrket mark, frodig natur og elva som renner rolig forbi på sin siste mil før den blir ett med havet. Dette gir et ganske annet perspektiv enn den neon-belyste betongjungelen der dagens meninger skapes og skrikes ut.

Men enda eldre enn huset er mye av mitt tankegods, for jeg har latt meg inspirere av ord som er tusener av år gamle:  Ord fra Jesus Kristus, Shakyamuni Buddha, Lao-Tzu, Krishna Vasudeva, Kong Salomo og andre.  Ikke fordi jeg tror det som er gammelt er mer verdifullt i seg selv. Det meste som ble sagt i gammel tid var nok også sludder! Men liksom gull vaskes ut i elver, slik blottlegger tidens elv gyldne tanker som består når mye annet forgår og vaskes bort.

Når det er sagt, har jeg også hatt glede av en rekke samtidige og nylig henfarne tenkere:  Carl Gustav Jung, Ken Wilber, Ryuho Okawa, Elias Aslaksen og andre.  Dette er for det meste slike som har søkt samklang med de tidløse sannheter, og som selv har skrevet ikke bare for dagen idag men for kommende slekter.  Jeg vil naturligvis ikke sammenligne meg selv med noen av disse, men gi dem honnør for innsikt jeg nok aldri kunne ha kommet til på egen hånd.

Jeg håper en liten gjenglans av denne innsikten kan merkes i min holdning til det som skjer i vår egen tid.  For det er slik at vi lett går oss vill i øyeblikket og blir blåst avsted av dagens vinder, om vi ikke har et festepunkt utenfor dagen idag.

Det skulle være alle de vakre ordene i festtalen. På tide å slipe slaktekniven...