Handel og vandel

Hvis du er en vanlig arbeider, vil nok et ord som "transaksjonskostnader" få ørene til å smelle igjen som soveromsdøra til en furten tenåring. Men hvis vi kunne bruke vanlige ord, er nok dette noe de fleste har erfaring med.

Her på Sørlandet for eksempel drar folk ofte til Danmark for å kjøpe billig kjøtt; men det tar jo en god del tid, og det meste av året er det ikke gratis heller. Så dette er en kostnad ved handelen; du kan ikke bare se på prisen i kjøttdisken i Kristiansand og Hirtshals.

Og når vi snakker om å sammenligne priser, det er enkelte som kan sitte og forske på priser i timevis. I min ungdom var det ikke uvanlig at folk ringte rundt til butikkene. Det er jo en ting hvis du skal kjøpe bil, men når du "måtte bare høre" om prisen på makrell rundt forbi, så går lett vinningen opp i spinningen. Denne "spinningen" eller informasjons-kostnaden er blitt mye mindre nå som vi har Internett.

Det er andre slike transaksjonskostnader som er blitt mindre også etter Internett. For eksempel kan jeg nå laste ned en bok direkte til nettbrettet mitt. For noen år siden var det ikke så mange e-bøker, så jeg fikk dem sendt fra Amazon.co.uk. Det kostet jo en del, og tok tid. Men det var likevel et stort fremskritt fra vikingtiden, da du måtte ha langskip, øks og skjold for å få en bok fra England...

Og der er vi inne på noe som er lett å overse. Det er en fordel vi har i det moderne Norge som ikke er teknologisk men kulturell. Vi har mer tillit til hverandre enn folk i de fleste andre land og andre tidsepoker. Ikke bare stoler vi mer på hverandre, men særlig på de institusjoner og ordninger i samfunnet som skal passe på at ting går rett for seg.

Til forskjell fra dette er det mange steder i verden hvor du ikke uten videre kan handle med en landsmann. Du må først finne ut hvilken stamme eller kaste eller religion han hører til. Hvis hans gruppe ikke er alliert med din gruppe, kan det hende han ikke vil handle med deg, eller i hvert fall ikke uten at du betaler en høyere pris. Hvis han klarer å lure deg, kan du ikke uten videre gå tilbake og klage, for det finnes kanskje ikke noen nøytral instans til å megle mellom dere. Er du heldig klarer du kanskje å bestikke en dommer, men i verste fall risikerer du å starte en stammekrig. Og selv om dere hører til samme kaste, må du kanskje sjekke først hvilke familier hans familie er inngiftet i, og hvordan forholdet deres er til de familiene din familie er alliert med, for å være sikker på at du ikke forårsaker en skandale.

Denne typen transaksjonskostnader er ganske fremmed for oss, men er helt naturlig for noen av dem som har kommet hit til Norge i senere tid. For dem er det like ubegripelig at vi forventer at alle skal være som en stor familie, at det ikke spiller noen rolle om du er kristen eller jøde eller hedning, og ingen husker på at du ga en god handel til svogeren til byfogden i forfjor. Et ubegripelig og urimelig samfunn!

Dette er et av de store spørsmålene for de neste 20-30 årene: Vil dagens folkevandringer - både de fysiske og på Internett - føre til at andre blir som oss? Eller tvert imot, at vi blir som dem? 

Uføre i hodet

Sitter hjemme i dag og koser meg med bronkitt eller svineinfluensa eller hva det nå heter i år. Tar en titt på debattsidene i Dagens Næringsliv online, der det skrives mye om uføretrygd for tida. Jaja. Får håpe det store flertall av de som kommenterer er på trygd allerede, og ikke sitter og skriver slikt vås i arbeidstida. Men du vet aldri. Vi er et ganske inkluderende samfunn.

Men saken er at de som er uføre, er nesten alltid uføre i hodet, og det er det ikke lett å gjøre noe med. Jeg mener ikke bare de som har fobier og tvangstanker og depresjoner, selv om det er mye av det også. Men mange har rett og slett ikke den mentale kapasitet som trenges for å fungere i et moderne arbeidsliv. De lærer sakte, gjør mange feil, og blir rådville når noe forandrer seg litt. Slike folk blir det mindre og mindre bruk for i vårt informasjonssamfunn.

Hva med hjelpepleieren som får vondt i ryggen av mange tunge tak, er hun (det er vanligvis en hun) også ufør i hodet? Ja, på en måte. Hvis ikke kunne hun omskolert seg til romforsker eller noe slikt. Tror du Stephen Hawking har vondt i ryggen? Jeg er ganske sikker på at han har vondt både her og der. Han kan ikke komme ut av rullestolen uten hjelp, kan ikke snakke uten hjelp. Han er en av verdens aller fremste kosmologer og en bestselgende forfatter. Hvis du ikke kan skrive en bestselger bare fordi du har vondt her og der så er du ufør i hodet - sammenlignet med Hawking, altså. Det er er spørsmål om hvem og hva vi sammenligner oss med.

Dette er vel også grunnen til at trygd smitter. Noen mister jobben og kommer seg ikke tilbake i arbeidslivet, og så får de trygd omsider. Venner og naboer tenker: "Jeg er nå sykere enn han der." Så går de til doktoren og vil ha trygd de og. Men er de sykere enn Hawking? Antagelig ikke, bortsett fra i hodet.

Nå kan vi ikke ta ut hjernen og sette inn en raskere. Men kanskje vi kan laste inn et bedre operativsystem? Det er hva jeg gjør når min PC blir gammel og treg. Da laster jeg inn Xubuntu Linux, som ikke er helt kompatibelt med Windows men mye raskere. Det er altså programvaren som gjør at ting går tregt, ikke bare maskinvaren. Slik er det også med oss mennesker. Veldig ofte har vi "bugs" i vår programvare som gjør det vanskelig for oss selv og andre. Det kan vi gjøre noe med. Vi kan "laste inn" tidløs visdom som lar oss tenke og føle klarere enn vi gjorde før. Prisen for dette er at vi blir litt annerledes enn flertallet. Det er det vel verdt.

Jeg tror ikke dette kan få alle uføre tilbake i arbeid, selvfølgelig. Men hvis det kan få noen til å prøve å hjelpe andre i stedet for å gå berserk på DN.no, så er det en begynnelse.

"Gi de døde stemmerett"

En kamerat av meg tenkte for litt siden høyt om at gamle folk burde miste stemmeretten, kanskje når de gikk av med pensjon. Han er selvfølgelig en ung mann, men jeg kan forstå logikken hans: Gamle folk kan ha vanskelig for å skjønne en komplisert verden som vår, de vokste opp i en annen og enklere tid. Og det er klart, når hjerneslag og Alzheimer's setter inn, så du knapt kan kle deg selv, da er du ikke så veldig kompetent til å avgjøre nasjonens framtid.

Men sett fra en annen synsvinkel, kanhende vi burde gi de døde stemmerett i stedet! Ja, jeg vet at det er upraktisk, men mange av dem var jo medlemmer av et politisk parti eller en organisasjon med noen politiske standpunkt, så som et kirkesamfunn, fagforbund eller bondesamvirket. Så vi kunne regne ut deres sannsynlige stemmegivning ut fra dette.

Men bortsett fra det praktiske, la meg forklare ideologien bak dette tankeeksperimentet. Jeg har selv vært i arbeid i litt over 30 år nå, men det står ikke til å nekte at jeg fortsatt høster fruktene av de som gikk foran meg. Veien gjennom dalen her ble bygget da jeg bare var en skolegutt, huset jeg bor i er trolig over 150 år gammelt. Hvis du finner et gammelt kart, kan du se at de fleste veiene her i landet var bygget allerede for 30 år siden, og siden har vi stort sett bare vedlikeholdt dem (og noen ganger dårlig), bortsett fra noen veistubber inn til de største byene. En stor del av boligmassen er også bygget i tiden fra Gerhardsen til Bratteli.

Men hvorfor stoppe der? Hva med vårt tankegods? Google kan stolt fortelle at det produseres mer informasjon på noen timer nå enn på tiår før, men hva slags informasjon? Selv når vi ser bort fra spam, så er det meste av dagens informasjon detaljer, det store bildet ble malt for lenge siden. Våre forfedre hadde ikke Internet-tilkoblet termometer i fryseboksen, men de hadde allerede oppfunnet fryseboksen og funnet fram til omtrent hvor kaldt det måtte være der for at maten skulle holde seg. De hadde ikke teleskop som kunne se planeter i andre solsystemer, men de utforsket vår planet og tok til og med en tur til månen da jeg var 11. Men la oss gå lenger tilbake. Hvem skapte språket vårt, de ordene vi kler våre tanker i? Hvem oppdaget lovene for universet og for det menneskelige sinn? Gravitasjonen er den samme i dag, og de som gir uten å vente noe igjen er fortsatt salige.

Vi lever i en verden som er bygget på andres arbeide, både deres kropp og deres tanke. Er det da så urimelig at de skulle ha noe å si om hvordan vi forvalter denne arven?

I praksis er det selvsagt umulig å innføre stemmerett for de døde, og da som nå var det nok mange som manglet lange linjer i sitt liv. Men kanhende vi skulle ta oss tid, før vi fatter viktige beslutninger, til å lese en gammel bok. Eller i det minste sette oss ned og tenke over hva vi har arvet, og hva vi vil at framtidige generasjoner skal arve fra oss.

Enda mer moms på kultur

Ikke fornøyd med å gå med buksesmekken åpen, regjeringen har nå tatt buksa helt av: De innfører moms også på e-bøker kjøpt i utlandet. Det er altså tydelig at det er en villet politikk, at man ikke bare har kommet i skade for å glemme at e-bøker også er bøker.

Mange konservative er sikkert glade for dette og gir sin stille tilslutning, for mennesker som elsker bøker har en tendens til å bli konservative med årene. Og hvis man er litt opp i årene, så tenker man "papir" når man tenker "bøker". Vi alle har en tendens til å bli formet av vår oppvekst. Men jeg har sett ordets gang, fra leirtavler til papyr til pergament, før gårsdagens bøker og dagens e-bøker. Som med oss alle er det ånden, ikke kroppen, som består i det lange løp.

For den jevne leser er det neppe noe stort problem: Pirate Bay har et stort utvalg av populære e-bøker, så man kan "kjøpe" hver femte bok der hvis man ikke liker endringen. Men hvis du er som meg, er dette neppe aktuelt.

Mer moms på kultur

Hvem skulle trodd det? Moms på museer. Bare 8% foreløpig. Og det er vel tvilsomt om vi i Norge har noen museer uten statsstøtte, så det spiller vel liten rolle bortsett fra signaleffekten: Å lære av fortiden er en luksus, ikke en borgerplikt. Dette er det motsatte av hva jeg står for. Igjen, jeg har liten interesse for partipolitikk. Og det er sikkert veldig praktisk at det blir moms på alle ting, så blir det lettere for myndighetene. Men la meg få si at i mine øyne gir dette et feil signal. Tidens elv vasker bort slammet men lar mye av gullet ligge igjen. Den avstand som tiden skaper gir et klarsyn som er vanskelig å få på annen måte.

Rasisme vs unikulturalisme

I norsk debatt brukes ordet "rasisme" i en utvidet mening som ikke har noe med rase å gjøre. Dette er forvirrende og historieløst. Så for å kaste litt lys over dette vil jeg ta et eksempel. Jeg forutsetter her at leseren er en "norsk nordmann" som kanskje stammer fra Harald Hårfagre og i hvert fall ikke kan motbevise det.

Tenk deg at du har en kusine som er gift og har ett barn, og familien drar på ferie til Nord-Afrika for å slikke sol og se på kulturminner og slikt, som familier ofte gjør. Men mens de er der, blir hun fascinert av arabisk kultur, og etter at de kommer hjem begynner hun å studere arabisk og lese Koranen. Etter noen måneder konverterer hun til Islam, begynner å gå i tradisjonell muslimsk drakt, be fem ganger om dagen og gå i moskeen hver fredag.

Hvis du har et problem med dette, er du sannsynligvis ikke rasist. Folk forandrer nemlig ikke rase ved å konvertere til en fremmed religion eller en fremmed kultur generelt. Hennes gener er akkurat like rotnorske som før, så en ekte rasist vil i all stillhet håpe at hennes nye kultur vil føre til at hun føder mange flere barn og oppdrar dem til å være fruktbare og bli mange.

For en hvit rasist er en norsk kvinne i hijab helt OK, men en neger i lusekofte er en vederstyggelighet og maa ikke taales i Riget.

For de fleste "rasister" er det derimot stikk motsatt. Disse er ikke rasister men "kulturister", mer nøyaktig unikulturalister (tilhengere av en bestemt kultur). Dette er en vanlig innstilling blant konservative, i motsetning til multikulturalisme som er en mer vanlig teori på venstresiden.

Ved å betegne unikulturalister som rasister gir man inntrykk av at dette er folk som er for slavehandel og jødeutryddelse. Slik er det selvfølgelig ikke. Denne sammenblandingen er grunnleggende uærlig og et tegn på at man ikke kan forsvare sine egne holdninger i fullt dagslys.

Det er forøvrig verd å legge merke til at mens multikulturalisme i dag stort sett hører til i den kristne verden, var det i middelalderen enkelte islamske land som tolererte ulike kulturer og ulike trosretninger, mens det kristne Europa var fanatisk i sin ensretting.

Moms på e-bøker

Partipolitikk interesserer meg egentlig ikke. Men jeg må få si at når regjeringen vil stemme ned forslaget om momsfritak på e-bøker, går de ut på byen med buksesmekken åpen. Det blir da åpenbart for alle at det ikke er kulturen som ligger dem på hjertet, men papirindustrien.

Men det er ikke papiret som foredler din sjel, ei heller kan du ta det med deg til den neste verden.

Da Norge var et fattig land, ja før vi forvel hadde fått vår frihet, fostret nasjonen en kulturell blomstring som fortsatt blir møtt med respekt i verden. Men nå da vi er rike hinsides våre fedres drømmer, er det altså industrien som ligger oss på hjertet.