Uføre i hodet

Sitter hjemme i dag og koser meg med bronkitt eller svineinfluensa eller hva det nå heter i år. Tar en titt på debattsidene i Dagens Næringsliv online, der det skrives mye om uføretrygd for tida. Jaja. Får håpe det store flertall av de som kommenterer er på trygd allerede, og ikke sitter og skriver slikt vås i arbeidstida. Men du vet aldri. Vi er et ganske inkluderende samfunn.

Men saken er at de som er uføre, er nesten alltid uføre i hodet, og det er det ikke lett å gjøre noe med. Jeg mener ikke bare de som har fobier og tvangstanker og depresjoner, selv om det er mye av det også. Men mange har rett og slett ikke den mentale kapasitet som trenges for å fungere i et moderne arbeidsliv. De lærer sakte, gjør mange feil, og blir rådville når noe forandrer seg litt. Slike folk blir det mindre og mindre bruk for i vårt informasjonssamfunn.

Hva med hjelpepleieren som får vondt i ryggen av mange tunge tak, er hun (det er vanligvis en hun) også ufør i hodet? Ja, på en måte. Hvis ikke kunne hun omskolert seg til romforsker eller noe slikt. Tror du Stephen Hawking har vondt i ryggen? Jeg er ganske sikker på at han har vondt både her og der. Han kan ikke komme ut av rullestolen uten hjelp, kan ikke snakke uten hjelp. Han er en av verdens aller fremste kosmologer og en bestselgende forfatter. Hvis du ikke kan skrive en bestselger bare fordi du har vondt her og der så er du ufør i hodet - sammenlignet med Hawking, altså. Det er er spørsmål om hvem og hva vi sammenligner oss med.

Dette er vel også grunnen til at trygd smitter. Noen mister jobben og kommer seg ikke tilbake i arbeidslivet, og så får de trygd omsider. Venner og naboer tenker: "Jeg er nå sykere enn han der." Så går de til doktoren og vil ha trygd de og. Men er de sykere enn Hawking? Antagelig ikke, bortsett fra i hodet.

Nå kan vi ikke ta ut hjernen og sette inn en raskere. Men kanskje vi kan laste inn et bedre operativsystem? Det er hva jeg gjør når min PC blir gammel og treg. Da laster jeg inn Xubuntu Linux, som ikke er helt kompatibelt med Windows men mye raskere. Det er altså programvaren som gjør at ting går tregt, ikke bare maskinvaren. Slik er det også med oss mennesker. Veldig ofte har vi "bugs" i vår programvare som gjør det vanskelig for oss selv og andre. Det kan vi gjøre noe med. Vi kan "laste inn" tidløs visdom som lar oss tenke og føle klarere enn vi gjorde før. Prisen for dette er at vi blir litt annerledes enn flertallet. Det er det vel verdt.

Jeg tror ikke dette kan få alle uføre tilbake i arbeid, selvfølgelig. Men hvis det kan få noen til å prøve å hjelpe andre i stedet for å gå berserk på DN.no, så er det en begynnelse.

"Gi de døde stemmerett"

En kamerat av meg tenkte for litt siden høyt om at gamle folk burde miste stemmeretten, kanskje når de gikk av med pensjon. Han er selvfølgelig en ung mann, men jeg kan forstå logikken hans: Gamle folk kan ha vanskelig for å skjønne en komplisert verden som vår, de vokste opp i en annen og enklere tid. Og det er klart, når hjerneslag og Alzheimer's setter inn, så du knapt kan kle deg selv, da er du ikke så veldig kompetent til å avgjøre nasjonens framtid.

Men sett fra en annen synsvinkel, kanhende vi burde gi de døde stemmerett i stedet! Ja, jeg vet at det er upraktisk, men mange av dem var jo medlemmer av et politisk parti eller en organisasjon med noen politiske standpunkt, så som et kirkesamfunn, fagforbund eller bondesamvirket. Så vi kunne regne ut deres sannsynlige stemmegivning ut fra dette.

Men bortsett fra det praktiske, la meg forklare ideologien bak dette tankeeksperimentet. Jeg har selv vært i arbeid i litt over 30 år nå, men det står ikke til å nekte at jeg fortsatt høster fruktene av de som gikk foran meg. Veien gjennom dalen her ble bygget da jeg bare var en skolegutt, huset jeg bor i er trolig over 150 år gammelt. Hvis du finner et gammelt kart, kan du se at de fleste veiene her i landet var bygget allerede for 30 år siden, og siden har vi stort sett bare vedlikeholdt dem (og noen ganger dårlig), bortsett fra noen veistubber inn til de største byene. En stor del av boligmassen er også bygget i tiden fra Gerhardsen til Bratteli.

Men hvorfor stoppe der? Hva med vårt tankegods? Google kan stolt fortelle at det produseres mer informasjon på noen timer nå enn på tiår før, men hva slags informasjon? Selv når vi ser bort fra spam, så er det meste av dagens informasjon detaljer, det store bildet ble malt for lenge siden. Våre forfedre hadde ikke Internet-tilkoblet termometer i fryseboksen, men de hadde allerede oppfunnet fryseboksen og funnet fram til omtrent hvor kaldt det måtte være der for at maten skulle holde seg. De hadde ikke teleskop som kunne se planeter i andre solsystemer, men de utforsket vår planet og tok til og med en tur til månen da jeg var 11. Men la oss gå lenger tilbake. Hvem skapte språket vårt, de ordene vi kler våre tanker i? Hvem oppdaget lovene for universet og for det menneskelige sinn? Gravitasjonen er den samme i dag, og de som gir uten å vente noe igjen er fortsatt salige.

Vi lever i en verden som er bygget på andres arbeide, både deres kropp og deres tanke. Er det da så urimelig at de skulle ha noe å si om hvordan vi forvalter denne arven?

I praksis er det selvsagt umulig å innføre stemmerett for de døde, og da som nå var det nok mange som manglet lange linjer i sitt liv. Men kanhende vi skulle ta oss tid, før vi fatter viktige beslutninger, til å lese en gammel bok. Eller i det minste sette oss ned og tenke over hva vi har arvet, og hva vi vil at framtidige generasjoner skal arve fra oss.