Tenk deg at du har en kusine som er gift og har ett barn, og familien drar på ferie til Nord-Afrika for å slikke sol og se på kulturminner og slikt, som familier ofte gjør. Men mens de er der, blir hun fascinert av arabisk kultur, og etter at de kommer hjem begynner hun å studere arabisk og lese Koranen. Etter noen måneder konverterer hun til Islam, begynner å gå i tradisjonell muslimsk drakt, be fem ganger om dagen og gå i moskeen hver fredag.
Hvis du har et problem med dette, er du sannsynligvis ikke rasist. Folk forandrer nemlig ikke rase ved å konvertere til en fremmed religion eller en fremmed kultur generelt. Hennes gener er akkurat like rotnorske som før, så en ekte rasist vil i all stillhet håpe at hennes nye kultur vil føre til at hun føder mange flere barn og oppdrar dem til å være fruktbare og bli mange.
For en hvit rasist er en norsk kvinne i hijab helt OK, men en neger i lusekofte er en vederstyggelighet og maa ikke taales i Riget.
For de fleste "rasister" er det derimot stikk motsatt. Disse er ikke rasister men "kulturister", mer nøyaktig unikulturalister (tilhengere av en bestemt kultur). Dette er en vanlig innstilling blant konservative, i motsetning til multikulturalisme som er en mer vanlig teori på venstresiden.
Ved å betegne unikulturalister som rasister gir man inntrykk av at dette er folk som er for slavehandel og jødeutryddelse. Slik er det selvfølgelig ikke. Denne sammenblandingen er grunnleggende uærlig og et tegn på at man ikke kan forsvare sine egne holdninger i fullt dagslys.
Det er forøvrig verd å legge merke til at mens multikulturalisme i dag stort sett hører til i den kristne verden, var det i middelalderen enkelte islamske land som tolererte ulike kulturer og ulike trosretninger, mens det kristne Europa var fanatisk i sin ensretting.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar